Min bestefar Ingvald Solstad ( f. 1884 – d.1983 ) rodde fiske med båt ut fra Taen. Nedenfor der vi har huset vårt i dag, sto det et stort åttring naust. Der hadde de både båter og redskaper. Båtene lå forøyd ute på Tabukta og de måtte ro for å komme seg ut til båtene. Det kunne være vanskelig både på grunn av været og den lange fjæra. På vinteren kunne det også være is på fjæra. Hver dag måtte de dra småbåten opp til naustet. ( noen ganger ble småbåten også fortøyd på fjæra.)

De brukte hest for å frakte fisken opp fra småbåten og til naustet. Mesteparten av all skrei ble hengt på hjeller. Den største fisken ble saltet. ( Den skulle bli til klippfisk.) Bestefar kjøpte også fisk fra andre båter. Broren hans ( Einar ) kjøpte fisk fra linebåtene på Ure i en utrangert åttring. Bestefar rodde med garn og kom derfor opp av sjøen senere på dagen. Da tok han åttringen på slep oppover vika. Det kunne være opptil 2000 kg i båten. Fiskehjellene sto ifra naustet og innover til Vollhaugen langs fjæra. Rogn og lever ble tatt vare på. Bestefar hadde ansatt en mann som produserte leveren. Tranen ble kokt i en stor jernkjele. De brukte kull. Etterpå ble tranen fylt over i tønner som var ”kledd” med aluminium. Det var en jobb som krevde stor nøyaktighet. Tranbua som ble brukt var 5 X 5 meter og sto på gården hvor huset vårt står i dag. En agent kom på besøk, gjerne fra Møller i Oslo og kjøpte tranen. Min far forteller at de i oppveksten pleide å være innom tranbua for å varme seg å få en smak av nykokt tran. På grunn av alle problemene med og flo og fjære, ble det bestemt at de skulle bygge en rorbu med brygge, hvor det var lettere å komme seg frem og tilbake mellom båten. Spesielt vintertid, var det tungvindt å frakte fisken opp til naustet.

Høsten 1934 fikk min bestefar innvilget er lån på kr. 4.500.- fra Statens Fiskarbank. Det var nok til å bygge rorbua uten kaier. Materialene som rorbua er bygd av, ble kjøpt fra Helgeland et sted. Den kom med fraktbåt til Lofoten. Materialene var av førsteklasses kvalitet. Noe vi kan se i dag, 65 år etterpå den ble bygd.

Sigvart Larsen og Torleif Olsen bygget rorbua sommeren 1935. Både Sigvart og Torleif bodde her i Sennesvik. Rorbua ble bygget i perioden juni  – august. I følge min far, falt det ikke en dråpe regn den sommeren. Noe som ble avgjørende for at rorbua holder seg så godt, så mange år etterpå. Panelet som er i beboer rommene er det ikke mye ”luft” i. De brukte donkraft i vinduene, når de panelte. Dermed er panelet så tett. Rorbua er bygget med en gjennomgående drager i første etasje. Plankene går opp der arken er. Begge redskap bodene (budøran ) var på 6 X 7 meter.

Sigvart og Torleif fikk kr. 700.- for jobben. Min pappa forteller at de hadde 50 øre timen og at de arbeidet 6 dager i uka. Tomta og rorbua fikk navnet Solodden.

Historien sier at navnet Solodden har det fått fordi solen kommer tidlig på vinteren ( 6 januar ) og at det er lenge sol der utover høsten. Rorbua var 24 meter lang og 7 meter bre da den ble byggeti.

 I begge endene var det redskaps rom og i midten var det beboer rom. I beboer var rommene var det to etasjer med to soverom oppe. Hvert av soverommene skulle ha plass til 6 mann, noe som var vanlig på garnbåter. En skorstein går gjennom beboelse rommene og de kunne fyre i ovnene, både oppe og nede. I det ene beboelse rommet var det oppholdsrom med en stor 4 ringers ovn, hvor det ble laget middag. Alle måltidene ble spist i dette rommet. Det andre rommet nede, ble brukt som egner rom.  Der var det to personer som egnet line. Linebåtene hadde 4 mann på sjøen, 1 egner på land + 1 kokke. Garnbåtene hadde 6 mann med på sjøen. All arbeid foregikk manuelt, det vil si at både line og garn ble trukket om bord av håndkraft. Da bestefar ”rodde” med garn hadde han 2 stk. garnbøtere på land.

Kaianlegget var stort og ble bygget året etter at rorbua var ferdig. Fundamentet til kaien var jernbaneskinner. Det var kai rundt hele bua. En utstikker kai gikk ut fra midt på bua og var ca. 30 m meter lang. Utpå den var det bygget en stor firkant som en kunne setter fra seg linestamper, eller at en kunne dra opp garn som skulle bøtes. En kunne også legge skøyta til, når det var flo sjø.

Vinteren 1936 ble rorbua brukt for første gang. Oskar Hansen var en fetter av bestefar og han rodde med line. Bestefar rodde med garn. Etter Lofot -sesongen gikk en til Finnmark, noe som var vanlig for de fleste båtene som var fra Lofoten. Turen fra Lofoten til Finnmark med Havgula tok 2 ½ døgn. Bestefar rodde fiske i følgende havner på Finnmark: Vardø, Kiberg og Båtsfjord. Like øst for Vardø er det et lite fiskevær som heter Kiberg. Der hadde min oldefar Thomas Hansen et lite fiskemottak. Fiskemottaket sto på en liten holme som hadde navnet Thomasholmen. Det var også russere som kjøpte fisk i de ulike havnene i Finnmark. De betalte oftest noen øre mer for kiloen enn de lokale kjøpmennene. På våren fisket de torsk. Utover sommeren fisket de hyse. Bestefar rodde fiske i Kiberg i mange år.

Hver sommer var det et stort marked i Kabelvåg, hvor det kom tilreisende fra flere steder langs kysten. Fra Helgeland kom det folk fra Salten og Rana som solgte diverse trevarer. Noen solgte også båter. Til dette markede i Kabelvåg hadde de med seg tegninger og modeller av ulike båter. Bestefar traff båtbyggeren på markedet og inviterte han med hjem til Solstad. På kjøkkenbordet ble båten tegnet etter bestefars spesifikasjoner. M/S Havgula ble bygget på Rognan av Nils Roghell.

Den var 40 fot lang. Båten kostet kr. 7.000.- å bygge. Bestefar fikk Havgula høsten 1932 og det ble montert motor i Svolvær. Motoren var en Rapp som hadde 24 hester og kostet 5.000.- 

I de dager var det en stor motor og Havgula gjorde sine 10 knop. Historien forteller at den første sommeren de gikk til Finmark, passerte de over 25 båter på turen nordover. I 1938 ble det elektriske montert. De første årene brukte en petroleumsolje for å gi lys til signallampene. Så lenge Havgula var i familiens eie, ble det aldri montert ekkolodd.

Havgula ble solgt til vest - Lofoten i 1964.

Fra 1934 og frem til 1964 bodde det mange forskjellige menneskene på rorbua. De fleste kom fra øyene på Helgelandskysten. Bestefar likte dem, de var flinke sjømenn og til å stole på når det gjaldt sjømannskunnskap og andre arbeidsoppgaver, knyttet til hvilke fiskeredskaper som ble brukt.

I 1989 kjøpte jeg rorbua.

 


Webløsning ©2017 av Web Norge